fredag 31. juli 2009

2 veker igjen!

Tenkt eg måtte informere litt. No er det altså bare to veker igjen til eg fere til USA:-) Sidan eg reiser med organisasjonen Rotary er det vanlig å bu hos meir enn ein familie under utvekslinga. Eg har fått to, og dei virker utrulig kjekke!! Det virker som om dei har hatt utvekslingsstudenter før, og det er jo bra, då har dei jo litt erfaring. Dei var medlem av rotary og. Begge vertsforeldra mine har vaksne ungar og barnebarn. Den familien eg skal bu hos først bur i Martinsburg (i Pennsylvania) og dei har to hundar. Ungane deira bur i Ohio, så eg kjeme vel til å ta ein tur der og:) då får eg også hilsa på barnebarna deira. Eg skal bu ilag med ei jenta frå Frankrike, som og er utvekslingsstudent (har allerede snakka litt med ho, og ho virker veldig grei). I november skal me ein tur til Florida!! det gler eg meg kjempemasse til! og sidan begge vertsmødrene mine elsker å shoppa, blir nok kofferten min ganske full når eg skal heim... (eg får hiva litt ut viss eg tilfeldigvis skullle ta meg ein rafting tur...)
Min andre familie bur i nabo"landsbyen", som eg like å kalla da, Roaring Spring. For å komma meg til skulen, som er i Martinsburg, blir eg nødd til å ta dei gule skulebussane:-) Men når det ikkje er skule pleier vertsfamilien min nr2 å kjøyra til ei lita hytte ved ei elv der dei padlar, kayaker og fiskar. Eg skal nok klara å halda på formen etter all den maten-som-kan-vera-veldig-usunn og som eg mest sannsynlig kjem til å eta... I tillegg blir det vel enda meir shopping:D både til New York, Philadelphia, Pittsburgh, Washington DC og Altoona:-):-) Men viss det ikkje blir shopping i dei store byane, blir det hvertfall skuletur der. Og så må eg nevna at på hausten er det det veldig så omtalte ballet:D då må eg ta med meg dei vennene eg forhåpentlig vis har fått og handla kjole, og viss eg ikkje finne noko eg like...?så(...kanskje eg kan ha på meg bunaden?...) men om våren er det "homecoming", det er ikkje så veldig formellt,.
Skulen eg skal gå på heiter Central high school. Skule"dyret" er ein raud drage... Eg var inne på nettsida og leste litt. Her i noreg er dei mykje snillare når da gjelde klede... På skulen eg skal gå på må alle passa på å sjå rene og pene ut. Med reint hår, klede og fjes. T-sjorter med støtande trykk er forbode og alle må halda seg på høgre sida av gongen (eller var da venstre?) Du må ha pass for å gå på biblioteket og for å gå i gongen i timane, og det var påbudt å rydda fint etter seg når lunchen var ferdig. Nei ditta ska bli kjekt!!:-) (eg kan og velga mellom mangen fag-noko som blir veldig befriande)

Men alt er ikkje berre idyllisk, snart burde eg begynna å stressa. Eg har ikkje pakka, og manglar enno å fullføra eine av presentasjonane mine... og alle dei papirene eg må fiksa! Visumet er heldigvis i boks, men eg trur ikkje det går opp for med ka eg har heve meg ut i før eg landar trygt i Pittsburgh og ser vertane vinka vennleg til meg:-)

fredag 3. juli 2009

Den Amerikanske Ambassaden

Heisann!! Den 2. juli var eg på den Amerikanske ambassaden for å få visum. Det var heilt sjukt med sikkerhet!! Eg måtte gå inn heilt åleine, nokre vaktar tørka av henda mine med eit rart papir og satte det i ein maskin. Sikkert for å sjekka om eg hadde eit eller anne skummelt på dei... Herregud...XD Alle tingene mine måtte eg la vera igjen, (utanom alle papirene mine selvfølgelig) og eg sjølv måtte gå sakte gjennom ein detektor, slik du gjer på flyplassar... I skranken der eg leverte alle papirene mine måtte eg snakka engelsk, og det føregjekk mellom eit skuddsikkert glas. Det same gjorde "intervjuet". Ei amerikansk dama spurte meg om heilt snåle standarspørsmål; "ja, har du ungar eller er gift? Du har vel ikkje vore i kontakt med politiet, eller blitt arrestert før?" eg ser ikkje ut som ein vaksen person ein gong, og ikkje er eg det heller. Men mens ho spurte meg om det såg ho på ein dataskjerm, sikkert fullstappa med informasjon om meg. (Eg måtte nemlig avgi fingeravtrykk før ho byrja å spør meg om ting) Det var sikkert berre bra informasjon, kan eg tenkja meg:-) Men det eg reagerte på var at i det rommet intervjuet var, satt det sikkert 20 andre personar som og skulle intervjuast og få visum. Sidan ho damo satt bak eit glas, følte eg at eg måtte snakka mykje høgare til ho enn vanleg innestemma. I tillegg min stressete engelsk kunne sikkert alle høyra meg, men ikkje forstå meg.

Eg møtte på to andre som og skulle ha visum. Ei jenta som var lika gammal som meg, og ei som skulle ta fjerde året sitt i USA. Ho studerte olje og gass på NTNU i Trondheim. Dei var veldig hyggelige, og det var kjekt å ha nokon å snakka med=)

Då eg endelig kom ut, var køen for å komma inn blitt ganske long. Det var veldig mangen som var på min alder der.

Sidan mamma, pappa og eg for ein gongs skuld var i Oslo måtte me jo gå litt rundt i byen. Men det var så varmt!! Sikkert 50 grader celsius! Alle tre holdt på å døy mens me traska rundt utan mål og meining. Eg fikk handla litt og me var på Akershus Festning. Så turen var verdt da.